Quantcast
Channel: FARGENE FORTELLER
Viewing all 625 articles
Browse latest View live
↧

Article 0

May 16, 2020, 2:12 pm
$
0
0
Gratulere med dagen Norge!


"Syttende mai du, er vi så glad du, moro vi har fra morgen til kveld.
Da er det så du, om vi er små du, er vi med likevel.
Vi roper hurra dagen så lang - synger for Norge mangen en sang -
Og jeg, jeg kan du, elske mitt land du - det skal du se en gang."

Det blir kanskje ikke like gøy i år, men feire det skal vi! Og sanger skal vi synge!

Og det er viktig å virkelig forstå hvor flott landet Norge er! Ulike årstider - ulike landsdeler!
Jeg vil med bilder la dere ta en titt på hvordan litt av landet er.










Vinter i fjellet, med en fantastisk himmel og flotte skiløyper.












Så kommer våren etterhvert, med blåveis og blomster på trærne. Flotte farger!













Og når det gjelder naturen, er den utrolig variert og vakker!










Jeg elsker naturen, elsker å gå i skog og fjell, og i Norge har vi så mange muligheter.


I juni i fjor dro vi til Vesterålen - og for meg var det helt ubeskrivelig. Her er vi i Nyksund.


Og like ved Nyksund fikk vi oppleve midnattsola! Ikke en sky på himmelen - det var trolldom!











Men nå er vi kommet til St. Hansaften, med et lite privat bål nede ved stranda i Åsgårdstrand.
Med dette lyset er det ikke merkelig at Edvard Munch slo seg ned her i sitt lille hus.











Midnattsola slår vel alt, men denne fullmånen over sjøen i Åsgårdstrand er nesten uvirkelig. Og vakkert er også et lite tjern i skogen rett i utkanten.



Høydepunktene i fjor var besøket i Vesterålen, og vår fantastiske tur med Skibladner på Mjøsa.
Og snakker om å være heldige - begge deler i et helt ubeskrivelig flott vær!












Men så er det høst, og høsten er kjempeflott på hytta i Gudbrandsdalen. Multer og blåbær plukker vi der, og det er helt topp!












Men vi har det også flott der vi bor på Stovner i Oslo. Vi har skogen fem minutter fra huset, og kan gå fine turer. 
Her var sherpaer fra Nepal og la en flott stein sti opp fra Liahytta, i skogen bare noen minutter fra oss. Liabratten ble navnet.
Like nedenfor er også Stovnertårnet kommet, og sannelig er det også blitt vinter og snø igjen. Herlig med ulik natur og ulike årstider!












Og på vår koselige, lille hytte i Ringebu i Gudbrandsdalen har vi feiret mange jul- og nyttårshelger. Å feire her er magisk.

Da har jeg tatt dere med i litt av mitt Norge. Bli kjent med landet i år! 
Og la oss stå sammen for å bevare dette flotte landet vårt!


"Hvorhen du går i li og fjell, en vinterdag, en sommerkveld ved fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær ut til de hvite skjær.
Møter du landet i trefarget drakt - svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Som det hviteste hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått.
Og det blå ga sin farge til breen - Det er Norge i rødt, hvitt og blått."

En god 17. mai ønskes dere alle av Tove.







↧
Search

Article 0

May 23, 2020, 7:26 am
$
0
0
Krystaller og steiner

                   En overskrift i Aftenposten 8. mai i år er:                        "Kjendisenes nye krystallsyke"
Artikkelen er skrevet av den dyktige journalisten, Ingeborg Senneset. Og her er det mye å ta tak i.


Jeg elsker stein og krystaller, og jeg har alltid plukket med meg steiner når jeg går i fjellet, i skogen eller i fjæra. De kan være bitte små, eller store.
Her er mitt gamle skrin med steiner/krystaller av ulike slag, det meste selvplukket både i innland og utland.


Her er et annet samlingssted for stein, og her tror jeg alle er selvplukket.

I disse Korona-tider går flere på tur i skog og mark, noe som er kjempefint. Og selv barn som sjelden har vært på tur, får nå nyte vår vakre natur, uansett hvor de bor i landet.
Men barn kan kjede seg ved bare å gå, vi må finne på noe de kan se på, ta på, putte i lommene.
Vi var ofte på tur med våre sønner, og det ble både plukket bær og stein.
Med barnebarna, som nå er voksne, har jeg plukket stein både i vannkanten i Åsgårdstrand, og på fjellhytta i Ringebu.


Det jeg burde gjort, var å notere meg hvor steinene er funnet. Bortsett fra den store rosenkvartsen, er disse funnet ulike steder, både i inn- og utland. Og alt det jeg viser her, står på forskjellige steder på mitt hjemmekontor. Og jeg gleder meg over dem hver dag.

Men alt kan benyttes negativt for å tjene penger. Ifølge Vårt Land, omsetter den globale krystallindustrien for omtrent 269 milliarder kroner i året, står det i artikkelen! At denne industrien var så utrolig stor, var jeg ikke klar over, selv om jeg vet at mineraler brukes i mange sammenhenger, både i mobiler og datamaskiner!
Men når jeg leser at krystaller til healing av både voksne og barn er blitt så populært, blir jeg overrasket.
Og ikke minst, når en av Norges største influensere, gründer og designer Camilla Sørlie Pihl, legger ut bilder av sin noen uker gamle baby, med fargede steiner på spedbarnets nakne hud, synes mange med meg at det går for langt. Og særlig da Phil noen dager senere produserte og delte en reklamevideo for "Mother & Baby Healing Crystal Kit", som skulle være den perfekte gaven for en nybakt mor eller en gravid.


Her har jeg lagt ut noen steiner/krystaller som jeg antagelig har kjøpt, fordi jeg syntes de var pene.
De har jo så mange lekre farger. Treet, med grønne steiner, den fiolette ametysten og elefanten i rosenkvarts  er minner fra reiser, slik mange andre er.
Og da er jeg vel over på slike steiner/krystaller som brukes i krystallhealing. Men dette er ikke noe nytt! Det var veldig stor interesse for dette og alle såkalte "alternative trender" på 80 og 90 tallet.
Ettersom jeg var presseansvarlig for flere forlag, blant annet det forlaget som ga ut mest alternative bøker, deltok jeg også på alternativ messene, både i Oslo og Bergen, og sannelig var det mye underlig og spennende å se og oppleve på disse messene. Blant annet krystall healing. Og til en viss grad, kunne vi bli påvirket til å tro at ulike krystaller også kunne styrke oss og hjelpe oss med problemer. 
Men når bøkene er så spesifikke at de forteller om hvilken stein du bør velge til eksamen, et bryllup, hvis du har søvnproblemer, eller er god ved ryggsmerter og uro i bena, melder antagelig de fleste pass. Men jeg våger å si, at det er mye energi i naturen, og at det er mye vi ikke vet! Jeg vet jo at farger påvirker oss, og det er jo flotte farger i mange steiner.


Her er noen stener som ligger i vindusposten. Noen er plukket, noen har jeg fått.

Jeg har mange bøker om temaet, den eldste jeg har er vel fra 1985, men de fleste er fra 90-tallet. Og rådene og tipsene er mange.


Har du glede av steiner/krystaller så kos deg med dem slik jeg gjør. Men jeg er enig med Ingeborg Senneset når hun skriver: "Skillet går ved hvilke urealistiske drømmer og falske håp vi selger andre, og hvilke virkemidler vi er villig til å bruke. Ikke minst hvilken gevinst eget salg har, målt opp mot risikoen for andres helse." Hvis man sier at et mineral kan "styrke lever og lindre blodmangel", er vedkommende ute og kjører. Da er det lege barnet trenger!


Senneset skriver også at det i flere land kan være små barn som er med og utvinner populære krystaller. Det kan de bli syke av. I tillegg kan denne industrien være med på å finansiere terrorisme, blant annet den blå steinen Lapis Luzuli fra Afghanistan.
Dette var de fleste ikke klar over på 80-90 tallet, heller ikke jeg. Så jeg håper at de få steinene jeg kjøpte, ikke bidro til dette. Den store, hvite på bildet kjøpte jeg av nomader i Egypt.


Dette siste bildet er av en ametyst-stalakitt, som egentlig er delt i to. De to delene ser du på bildet over.

Etter å ha lest artikkelen i Aftenposten vil jeg aldri mer kjøpe en krystall, men jeg vil kose meg med dem jeg har, og vil fortsette å ta med meg små, vakre steiner når jeg er på tur.
Og ettersom fargen på disse krystallene spiller inn - bruk farger på andre måter. For farger er viktig!
Farger finner du i naturen - på blomster, trær, dyr og fugler. Bruk vakre farger i hjemmet ditt, og ikke minst - spis fargerik mat!
Det er synd at mennesker bruker naturen på slike negative måter! Hilsen Tove.





↧
↧

Article 0

May 29, 2020, 1:00 am
$
0
0
En god pinse ønskes dere alle fra sør til nord!

Og jeg det er blomstene i hagen som skal ledsage mine ønsker - ikke mange ord.
For noen farger - for noen former! Det kan ikke bli vakrere!



























Det er utrolig hva naturen får til!
Jeg vet ikke hvilke blomster du liker best, jeg synes det er vanskelig å velge.
Men de flotte ballblomstene har mange minner fra barndommen.














Da håper jeg at blomstene, med sine vakre farger vil glede dere!
Beste hilsener fra Tove.
↧

Article 0

June 6, 2020, 6:39 am
$
0
0
Ringebu stavkirke og prestegard


.
Ringebu stavkirke ble bygget omkring år 1220. Den er en av de 28 gjenværende stavkirker her i landet, og er en av de største.
Fram til reformasjonen i 1536 sto kirken omtrent uendret. Men i 1630 ble kirken ombygd av byggmester Werner Olsen. Året etter fikk kirken det karakteristiske røde tårnet.

Vi har hatt hytte her oppe i mange år, men utrolig nok hadde jeg ikke vært klar over at kirken lå her, og jeg hadde derfor aldri sett den. Og det er virkelig merkelig at jeg ikke hadde vært her, ettersom jeg synes kirker er både vakre og spennende. Det vet dere som følger bloggen min, for jeg har tidligere laget blogginnlegg om flere kirker.
Det var min venninne Edith, som selv bor i Gudbrandsdalen, som i fjor sommer inviterte meg med for å besøke kirken og sommerutstillingen på Prestegården. Takk for det!

La meg ta deg med inn i kirken, så kan du selv se hvor vakker den er. 


Det er bare i Norge at det er bevart så mange stavkirker.
Stavkirkene har ingen spiker i konstruksjonen, men er tappet sammen. Men det er bare hovedskipet som er igjen av den opprinnelige stavkirken i Ringebu.





















Figuren av St. Laurentius, eller St. Lars, som han blir kalt på norsk, er bevart fra rundt 1250.
Den står på venstre side av koråpningen. På hans dødsdag 10. august feirer man Larsok.


Etterhvert ble utsmykningen av kirken preget av barokken, med pompøse utskjæringer.
Den fantastisk flotte altertavlen ble laget i 1686 av Johannes Lauritsen Skraastad.


Den vakre prekestolen er fra 1703.


Og det samme er Fredrik 4`s kongemonogram i koråpningen. Dette finnes også i flere andre kirker opp gjennom Gudbrandsdalen.


Kirken er i daglig bruk, og er fortsatt sognets hovedkirke.
Nytt orgel kom på plass i 1982. Det er laget i Sverige, og er forsøkt tilpasset 1600-tallets interiør.
Akantus-treskjæring, gullbelegg og maling er utført av Johan Amrud fra Fåvang.




I 1980-81 ble det utført arkeologiske utgravninger i grunnen under kirken. Da ble det funnet stolpehull etter en eldre kirke som hadde stått på stedet på 1100-tallet. Stolpekirkene var forgjengerne til stavkirkene.
Portalen rundt inngangsdøren i vest, med utskjæringer av slanger og drager, er trolig fra den eldste kirken.

Men portalen ble dessverre ødelagt da det på 1820-tallet kom påbud om utvide dørene i kirken, og la dem åpne utover. Dette ble gjort pga en brann i Grue i Solør 1. pinsedag 1822, da 113 mennesker omkom i flammene.


Dørene var veldig smale fordi man skulle gå inn i kirken alene, og ikke ta onde ånder med seg.
Dragehodene på taket hadde samme funksjon - å skremme bort onde ånder.

PS. Opplysningene er hentet fra brosjyrer, bl.a. utgitt av Ringebu sokneråd.

Jeg vil vise deg bilder fra utearealene og Prestegården i neste innlegg.
Hilsen Tove.
↧

Article 0

June 13, 2020, 2:39 am
$
0
0
Ringebu stavkirke og Ringebu Prestegard
Del 2.

Hvis du går til det forrige innlegget, kan du se hvordan kirken ser ute inne.
Nå vil jeg vise deg utearealene med kirkegården, Prestegarden og andre bygninger.


Kirken ligger vakkert til, med fjell i bakgrunnen, og nedenfor kan du såvidt skimte Gudbrandsdalslågen, som renner gjennom Gudbrandsdalen og ut i Mjøsa.

I 1980-81 ble det foretatt arkeologiske utgravninger i grunnen under kirken. Det ble da funnet rundt 900 mynter og andre funn. Noe av dette er utstilt i Prestegarden. De fleste myntene er fra middelalderen, særlig fra Håkon Håkonsens tid 1217-1263.


Her ser du en del av kirkegården.
Under utgravningene under kirken,  fant de også flere kister under gulvet og i tverrskipet. De fleste var prester og deres familier, men det var også andre som hadde blitt beæret med en gravplass i kirken.












Vakre gangstier med blomster, og over til høyre kan du skimte Prestegarden som med sine nydelige omgivelser er en kulturperle.


Her står Edith, som var så snill å ta meg med hit, foran den flotte Prestegarden.
Den fungerte som prestebolig frem til 1991.
"I dag er den fredede og restaurerte prestegarden en historisk opplevelse i seg selv, med kunstgalleri og kafè gjennom sommerhalvåret, og som møtested for kultur- og organisasjonsvirksomhet resten av året." Dette står å lese i en vakker brosjyre, antagelig gitt ut av Stiftelsen Ringebu Prestegard, som siden 2006 har eid og drevet stedet. Driften er basert på frivillighet. Fantastisk!

























Tunet består av seks bygninger; hvorav fire er fredet etter kulturminneloven. Den eksisterende hovedbygningen er fra 1743, og ble bygget etter at den gamle brant ned.
Over til venstre er Drengstugua, også fra 1743, som ble bygd etter brannen i 1742.
















Også i år er det Sommerutstilling her oppe.
Den er oppe nå i juni og helt frem til september.
Edith og jeg gikk gjennom den store utstillingen i fjor, og klart jeg skal dit i år! Her er det utrolig mye fint å se på og å kjøpe. Mange fine gaver! Du burde absolutt ta deg en tur!


Her ser du den fine Gudbrandsdalslågen som renner så vakkert gjennom Gudbrandsdalen.
I år, som det for de fleste blir ferie i Norge, burde du ta deg en tur oppover dalen. 
Det blir en tur du ikke vil glemme. Her er det så mange fine, vakre og historiske steder, og flotte turmuligheter på begge sider av dalen. Hilsen Tove.


↧
↧

Article 0

June 23, 2020, 8:58 am
$
0
0
 Det viktigste vi kan spise nå fremover er                             mørke bær!
 Det er det sunneste, sa de nettopp på TV!

Jeg har skrevet om det før, men ettersom det på TV ble   fortalt at nyere forskning bekrefter dette, vil jeg gjenta                    det nå som bærsesongen har startet.


Jeg skriver ikke så mye denne gangen, men ber deg gå inn i boksen for søkeord nede på høyre side i bloggen, så får du opp mye mer informasjon.

Blant de tyve fruktene, bærene og grønnsakene som inneholder mest antioksydanter, er syv av dem røde, kan vi lese i boken "Fargedietten - Tenk helse - tenk farger!" Og det er fargestoffene som gjør dem sunne.

Allerede i 1597 skrev den engelske urtelegen, John Gerard, at modne jordbær lindrer magevondt og betennelse i leveren. I dag vet vi at dette ikke er overtro, men at vi bør ta jordbærenes helbredende kraft på alvor. Tufts University rangerer nå jordbær som nummer fire av de røde, sunne fruktene.



Men bringebærene er enda sunnere, og er blant de ypperste antioksydantrike matvarene. De inneholder blant annet den samme kreftbekjempende ellagsyren som jordbærene, men de  har 50% mer av den.


I de fleste andre frukt og bærsorter finner vi gjerne tre, fire, fem forskjellige typer av fargestoffet antocyaniner, men i blåbær er det 30 forskjellige av dem. Dette er antioksydanter, og som kanskje de fleste vet, er noe av det viktigste vi kan få i oss. Det ser ut til at antocyaniner nøytraliserer frie radikaler fire ganger bedre enn de kjente antioksydantene C- og E-vitamin! Og når det i blåbær er hele 30 ulike, er jeg glad for at vi i fjor høst plukket mer enn har 40 liter blåbær, som vi puttet i fryseren. Vi har spist blåbær til frokost hver dag siden.



Bjørnebærene er også rike på antocyaniner, og i tillegg har de både kalium og folat, og et høyt innhold av C-vitaminer.


Her har du en tallerken med både blåbær og markjordbær. Gjett om det smaker godt!
Gå ut og plukk! Markjordbærene begynner å bli modne mange steder.


   Her er mye av det vi plukket i fjor høst. Ikke dårlig, om jeg skal si det selv!
Nå må du også følge vårt gode eksempel! Hilsen Tove.
                        















                                                 
↧

Article 0

July 3, 2020, 7:34 am
$
0
0
Min vakre fargerike venn kjøttmeisen


Vi har en hytte på fjellet i Gudbrandsdalen, og det hender at en fugl kommer farende og treffer vinduet. Da kan fuglen bli liggende helt i ørske på terrassegulvet, og da tar jeg den opp og holder den til den kommer til seg selv. Den roer seg i hånden.
Her er det en kjøttmeis som har vært litt uheldig.


Flere år på rad nå har et kjøttmeis-par slått seg ned i denne fuglekassa, som ligger rett ut fra terrassen. Vi tror det er det samme paret som kommer tilbake år etter år.
Hunnen legger mellom 8 - 13 hvite egg med røde prikker, og ruger på dem i ca. 13 - 19 døgn.
Hannen kommer med mat til henne, men hun er også ute og finner mat selv.

Da jeg tok dette bildet var unger klekket der inne, og du ser halestjerten til mor eller far som stikker ut. Da er det ofte mellom 8 - 13 unger der inne, som blir matet av dem begge.


På dette bildet ser du mor eller far som sitter på en kvist over fuglekassa.
Nå hadde jeg fulgt med i flere dager, og det er helt utrolig hvordan dette paret orket å mate ungene sine i ett sett fra tidlig morgen til langt ut på kvelden.

For seks år siden hadde jeg en stor opplevelse, nemlig å få se ungene forlate fuglekassa en tidlig morgen.
Og jeg har forundret meg mye over hvordan de klarte det. For på bunnen av kassa, som de har ligget på, har moren gjerne lagt mose med ull og hår oppå. Men det er jo langt opp til hullet, så jeg ville trodd at de først ville hoppet opp og satt seg i åpningen, før de fløy ut.
Men det gjorde de ikke. De kom i voldsom fart rett ut av hullet, og alle fløy rett bort til det samme treet.
Kanskje hadde noen fløyet ut før jeg fikk se dem den tidlige morgenen, men jeg så først fire unger som kom. Så var det stopp. Men så kom en av foreldrene og hang seg i hullet og "snakket" med dem som var igjen, og fløy vekk.
Og like etter kom tre unger til og fløy bort til samme tre.


Jeg hadde håpet å få oppleve det samme i år, for jeg visste det var like før de ville fly ut, men dessverre måtte jeg reise hjem før det skjedde. Men kanskje jeg får oppleve det en annen sommer. Eller kanskje senere i sommer, for de kan ha to kull.


Klart jeg måtte ha et minne om dette, så jeg kjøpte to vakre glass hos "Kreative Døler" på Ringebu. Jeg er veldig glad i dem.
Hilsen Tove, som ønsker dere alle en fortsatt god sommer!
↧

Article 0

July 14, 2020, 5:50 am
$
0
0
Naturen - skogen - farger - våre sanser - Skogsmedisin.

I Aftenposten fredag 10. juli skrev Finn Skårderud om at
"Det handler om å koble seg på naturen igjen."
Han forteller at japanerne satser stort på "skogsmedisin".


Finn Skårderud er forfatter, psykiater og professor, og han skriver, at vi har fem sanser: syn - hørsel - smak - lukt og følesans.
Men hvor mye bruker vi disse sansene?















Jeg går selv mye i skogen, og treffer ofte folk som løper - og nesten alltid har de musikk på øret.
Jeg tenker - hvorfor lytter de ikke til stillheten, eller hører på fuglesangen? Eller rett og slett bare nyter naturen? 

Helst  stopper og tar inn de vakre fargene, som forandrer seg med årstidene. Hvor mange grønne nyanser er det i naturen? Vi vet ikke helt, men grønt er fargen som har flest ulike nyanser.

Qing Li er professor ved Nippon Medical School i Tokyo, og er Japans fremste skogsmedisiner.
Ved at vi bruker de fem sansene, vil den sjette også styrkes, og det er vår intuisjon, sier han.















"Det handler om å koble seg på naturen igjen", sier Qing Li. "Vi har koblet oss av i stor grad", sier han. "Innendørs bruker vi stort sett to sanseorganer, øynene og ørene. Utendørs, i skogen kan vi lukte på blomstene, smake den friske luften, se på trærnes skiftende farger, høre fuglesangen og kjenne vinden mot huden".

Han forteller at Japan har et nasjonalt program for "skogbading" og det startet allerede i 1982. Japan har nå 60 sertifiserte sentre for skogsmedisin. 

"Noen studerer skoger, andre medisin. Jeg studerer begge deler. Vi har solid dokumentasjon for at å bevege seg i skogen kan redusere stresshormoner, senke blodtrykk og blodsukker, fremme konsentrasjon, hukommelse og søvn, øke smerteterskler, redusere depresjon, angst og sinne og fremme opplevelse av energi og generell tilfredshet", sier Qing Li.


Jeg kan selv stoppe opp for å glede meg over en vakker stein i bekken. Og mange har jeg puttet i lommen for å glede meg over dem senere.


Eller hvorfor ikke smake på bær du finner? Markjordbær, blåbær, tyttebær, bringebær, bjørnebær, multer. Alle er like gode. Og hvorfor ikke ta med seg et spann og plukke bær i skogen?
Jeg lærte å sette pris på turer i skogen av min far. Og vi plukket både bær og blomster.
Og min mann og jeg har hatt våre to sønner mye med i skogen, og det samme gjelder våre tre barnebarn. Mye bær har vi plukket. og mange fine steiner har vi også funnet.


Det passer godt etter denne artikkelen, at Dina Danielsen, også skriver i Aftenposten søndag 12. juli, om IT-gutter som kutter ut mobilene og søker skogens ro.
Hun siterer Sven Davanger som jobber som hjerneforsker ved Universitetet i Oslo.
Han forteller at "hjernen har godt av å hvile blikket utover et stille vann, eller følge rytmen på en skogssti. Det kan gi rom for spontane tanker. Det skjer fordi vi ikke er fokusert på en spesiell oppgave. Det er vist at det å være i natur reduserer stress. Og det setter tankene fri. Da bruker man en del av hjernen som heter "hvilenettverket". Når vi aktiverer disse delene av hjernen, bygger vi opp overskudd."














Både Davanger og Li sier at det å ta pauser fra det digitale er sunt.
Digital frakobling er nå også blitt en trend for dem som ønsker å bruke skjermene mindre. Det er i all hovedsak tre grunner til det. Den største og viktigste grunnen er tilstedeværelse, skriver Dina Danielsen. 


Det mener også IT-gjengen - fire menn i 30 - 40 års alderen, som Dina Danielsen skriver om.
De begynte med småturer i naturen i nærområdet, før det etterhvert ble et fast ritual å legge opp en overnattingstur hver måned.
De merket at de fikk mer overskudd, og følte seg mindre stresset. Mobilen ble lagt bort, og som de sier - det blir nok skjerm i hverdagen.

Jeg anbefaler dere å lese begge innleggene i Aftenposten, og ikke minst - og følge de gode rådene! Takk til Finn Skårderud og Dina Danielsen.

Hilsen Tove - som ønsker dere en god tur. I morgen skal vi plukke bringebær!
↧
Search

Article 0

July 20, 2020, 1:26 am
$
0
0
En vakker liten bydel i Tønsberg med blant annet
Tønsbergs eldste hus fra 1690 som er fredet.


For et par uker siden var min mann og jeg en tur i Tønsberg, slik vi gjerne gjør hvert år.
Vi gikk langs bryggen hvor båter lå tett i tett, og der restaurantene ligger side ved side hele veien.
Men vi hadde ikke sett at båtene nå kunne fortøyes lenger sydover enn tidligere. Og da vi vandret bortover, fikk jeg se vakre hus som jeg heller ikke hadde sett før. Dit måtte vi gå.
Og det er jeg veldig glad for at vi gjorde, for dette lille området er virkelig en perle!











Dette er det gamle huset fra 1690. Det ser ikke så spennende ut kanskje, men det ble restaurert i 1971 av midler fra Wilh. Wilhelmsens Rederi, og er fredet.










Men sannelig var det et vakkert område, med gamle, velholdte hus. Merkelig at vi aldri har vært her tidligere!


Her kunne jeg tenke meg å bo. Så koselig!  Det ene huset mer sjarmerende enn det andre.
Jeg kan ikke noe om dette området, bare det jeg så med egne øyne. Det ligger i retning Sandefjord, og Sandefjordstunnelen har inngang like ved.












Husene her ligger helt nede ved sjøen.





For et vakkert hus og hage! Som du kanskje kan se, er det et lite fjell bak. Så du forstår at området ikke er stort. Fjell på den ene siden og sjø på den andre.



I enden av området finner vi dette flotte huset. Større og i en helt annen stil, med stor hage.
Som du ser har det "fjellet" i bakgrunnen. Vakkert!

Et tips til deg som skal til Tønsberg - ta en tur til dette området! Hilsen Tove.
↧
↧

Article 0

July 26, 2020, 8:16 am
$
0
0
Mange unge som har søkt på videre utdanning har fått svar i disse dager.
Så vidt jeg husker var det 150 000 søkere,          og 108 000 har kommet inn.
Hva gjør de som har fått avslag?

Hentet fra Fargene forteller.

Vi kan være svært ulike som mennesker, og som mange av dere vet, 
benytter jeg syv ulike mennesketyper som eksempler. De beskrives i boken Fargene forteller.

Det er viktig at ungdom starter utdanning som passer for dem, og som de brenner for. 
Men dessverre - ønsker du å bli lege for eksempel, vil det være svært vanskelig å få drømmen oppfylt på grunn av høye krav til karakterer.
Men ikke gi opp - kanskje er det lite som skal til - eller kanskje er det et annet studie som også passer deg, og som du kan komme inn på.

Men jeg vil gjerne påpeke en ting: Ikke la noen presse deg inn på en vei som du ikke selv ønsker å gå! Og ikke følg etter det venner velger - de kan være helt ulike deg, og det studiet som passer dem, er ikke nødvendigvis det riktige for deg!


Disse ni flotte bunadskledde jentene fikk jeg lov å ta bilde av en 17. mai i Oslo.
Det hadde vært gøy å vite hva de gjør nå - hvilken vei de har valgt.

La meg bruke meg selv, en eldre dame, som et eksempel.
Jeg var flink på skolen, og skulle egentlig begynne på økonomisk gymnas (blåruss) som det het.
I stedet brøt jeg over tvert, tok realskole og handelsskole, og begynte å jobbe.
Men i motsetning til mange på min alder, ble jeg ikke i den jobben og i samme bransje hele livet, heldigvis.
Jeg ønsket hele tiden å lære mer, og helst gjennom jobb i ulike bransjer.
Jeg fulgte stemmen, og etter både å ha jobbet i motebransjen, i vin- og brennevins agentur, 
i bil- og verktøysbransjen og i forlagsbransen som presseansvarlig, startet jeg mitt enkeltmannsforetak for mange år siden. Da havnet jeg i fargenes spennende verden.
I 2008 ga jeg ut boken Fargene forteller, som nå kommer i 6. opplag i august.
Jeg har i alle disse årene holdt foredrag, hatt kurs og forelest om farger og mennesketyper.


Det har jeg ikke angret på. Og jeg har lært så utrolig mye på denne veien.
Det er faktisk ulike mennesketyper som har jobbet i de ulike bransjene.
Vi forandrer oss også mye som mennesker gjennom erfaring, og ikke minst av skuffelser.
Se fremover, kjenn på magefølelsen!

Jeg ble for flere år siden president for Ladies Circle Norge. Jeg var modig som stilte til valg den gangen, men du verden så mye jeg lærte. 
Og husk - du lærer av dine feil, du blir sterkere, og det er også en måte å lære på!

Som president valgte jeg mottoet
"Ta sjansen på deg selv!"
Det bør også du gjøre!

Hun som fulgte etter meg valgte så "Vil det - Våg det - Gjør det!"
Disse to mottoene bør du også følge!

Jeg tok med meg mottoet og "Circeline" inn i mitt firma - Tove Steinbo - Dialog, og jenta under er med i min logo.


Om du er en ung gutt eller jente - følg drømmene dine, selv om du ikke får dem oppfylt med en gang. Lykke til! Hilsen Tove.
↧

Article 0

August 2, 2020, 2:05 am
$
0
0
USN Universitetet i Sør-Norge
Campus Vestfold ligger på Bakkenteigen i Borre.


Universitetet ligger i flotte omgivelser mellom Horten og Tønsberg.
Og midt i mellom finner du også vakre Åsgårdstrand.












Her er det korte avstander enten du vil gå en tur i byen, gå på stranda og bade, spille golf, ri på flotte hester, drive med idrett, gå i museum, se gravhauger i Borre-skogen - eller gå tur.


Og nettopp turområdet, oppdaget min mann og jeg for en uke siden. For bak denne store plenen og trærne, ligger Adalstjern Naturreservat. For en fantastisk beliggenhet for et universitet!















Vi gikk en fin sti innover, og fikk blant annet oppleve et område med fantastiske trær. Hvor høye de er og hvor gamle vet jeg ikke, men det var helt magisk å se.












Det var flere jorder innover med mange hester, noen med ganske små føll.


Og så kom vi til dette utrolig spesielle landskapet. Det var ikke til å tro at vi var på baksiden av/like ved et stort universitet. Dette var som å være langt inne i ødemarken. Det ligger et vann i bakkkant, men det var vanskelig å fotografere, for det er myr hele veien.



Du kan lese mer om universitetet på nettet, der det står at det er flere boalternativer på campus.
Der kan du også lese mer om Adalstjern Naturreservat. Hilsen Tove.

(Dette er mitt forsinkede bidrag til Blogger's Sunday Walk.)








↧

Article 3

August 20, 2020, 9:58 am
$
0
0
En fin biltur i juli.
Den startet fra Åsgårdstrand, og på smale veier i Andebu.

Endelig får dere et nytt innlegg fra meg. Ikke enkelt å legge ut innlegg på en hytte uten internett! Håper noen har savnet meg.


Mange har sett flotte bilder fra store deler av Norge på TV i sommer. 
Sommerbilen fra NRK har hatt med seg et fly, som har vist hvor fantastisk natur Norge har.

Jeg tok en del bilder fra vår tur, som varte i to dager, og bildet over fra Andebu er det første.











Dette vakre vannet ligger i Steinsholt. I naturen finner vi fargene!


Og jeg falt pladask for disse vannliljene.
Mor og far tok meg med på sykkelturer i skogen i Nordmarka da jeg var liten, og der var det også vann med vannliljer. Og jeg syntes det var så vakkert. Dette minte meg om barndommen.




Vi kjørte videre, men var fremdeles i Steinsholt da denne lille fossen dukket opp. Jeg måtte ut av bilen for å ta en nærmere titt. Jeg er, som du forstår, veldig opptatt av naturen.











Og da jeg klatret litt høyere, så jeg at dette var en liten demning.


Og den lille fossen jeg så først, forsvant videre ned i elva og under en bro.
Og jeg kan love mer fossefall i neste innlegg, for da er vi i Ulefoss der Telemarkskanalen går.











Men først to bilder fra Kvelde, der de dyrker masser av juletrær. Dette er bare noen få trær!
Lurer på om det er mulig å få komme hit for å velge sitt eget juletre?

Turen går videre i neste innlegg. Hilsen Tove.

↧

Article 2

August 24, 2020, 1:37 am
$
0
0


Nok en gang kan jeg fortelle at boken min

Fargene forteller 
Om fargenes betydning - symbolsk, psykologisk og estetisk

er på lager i nytt opplag.

Den var også utsolgt i vinter, men den 18. januar 2020 kunne jeg legge ut det innlegget du ser under. Det jeg skrev der gjelder også nå, derfor har jeg kopiert inn innlegget her, bare rettet noen småting.

Jeg vet at det har vært venteliste på boken også denne gang, men nå kan den igjen bestilles. Og de som har stått på vent på SD (lageret), vil få den tilsendt.
Boken har denne gang vært utsolgt siden i våres,  men kom på lageret før helgen.

En liten opplysning til dere som har boken, eller som kjenner den, og som kanskje vil anbefale den til andre, den ble litt forandret i 2. utgave. Forandringen er, at i stedet for en løs arbeidsbok i plastlomme bak i boken, er teksten herfra lagt inn som ekstra sider bak i boken. Det ble kjempefint.
Det er derfor ikke slik at arbeidsboken mangler, som kanskje noen ville trodd.
På forlagets sider har det stått at det følger med en arbeidsbok, men dette rettes nå, slik at det ikke blir misforståelser.

På grunn av forandringen er dette 2. utgave, 2. opplag 2020, og boken har fått nytt ISBN nummer. Det er ISBN 978-82-02-66685-9. Den 1. utgaven kom i hele fire opplag, så ettersom boken ikke er forandret i tekst eller bilder, er dette egentlig 6.opplag. Jeg er litt stolt.

Jeg takker forlaget Cappelen Damm for at de har trykket nok et opplag. Det er fint å ha et godt forlag.

Nå som boken er tilbake er det ikke noe problem med kurs eller foredrag, dersom de gjeldende corona-reglene blir fulgt.

Ta kontakt med meg dersom du ønsker at jeg skal komme til ditt firma, din butikk/kundetreff, ditt lag eller forening, din skole, eller din vennegruppe.

En god og fargesprakende høst ønskes av Tove!


↧
↧

Article 1

August 28, 2020, 8:50 am
$
0
0
Nå fortsetter vi bilturen fra juli
Se tidligere innlegg, før innlegget om bok.


Vi satte kursen mot Skien, og så dette praktfulle kirkebygget.
Skien kirke, som er et nygotisk kirkebygg fra 1894.
Kirken er hovedkirke i Skien prosti og har hele 1400 sitteplasser, kan jeg lese på nettet.
Arkitekt er Hagbarth Martin Schytte-Berg.


Fra Skien gikk kursen mot Ulefoss.
Jeg har i mange år hatt lyst til å se og å ta en tur med båten på Telemarkskanalen.
Det ble ingen tur på kanalen, da alt var booket, men vi fikk se kanalen, og bare det var supert.















Det var artig å se hva som skjedde når de åpner slusene. Her er det krefter!


Du ser at vannet står mye høyere nå, og da kan båtene slippe gjennom.


Sluseanlegget her på Ulefoss har tre kamre, og en samlet løftehøyde på 10,7 meter.











Det var tre hyggelige unge menn som hadde sommerjobb her med å åpne slusene.
Du måtte være ganske så sterk for å klare det.


Vi ventet helt til båten kom fra Dalen og det var artig å se "Victoria" ankomme og ta opp passasjerer.

Det var artig endelig å få sett dette, før vi fortsatte bilturen.
Følg med! Hilsen Tove.
↧

Article 0

September 1, 2020, 1:37 am
$
0
0
Bilturen fortsetter i vårt vakre land.
Fra Ulefoss og Telemarkskanalen går ferden videre.


Her er vi kommet til Gvarv, og vi har nok ikke vært her tidligere.

Veien går videre til Bø i Telemark, og så til Seljord. Og det er Seljord kirke dere ser på bildet. Vi besluttet å overnatte i Seljord. Det begynte å bli kveld. Dessverre var Seljord Hotell fullbooket, et hotell fra ca. 1850, men vi ble anbefalt et gjestehus, som var veldig bra. Vi spiste middag, og tok oss en tur rundt i området.

Og det var ikke dumt, for jeg elsker slike gamle bygninger, som blant annet dette stabburet.

Jeg tror at det stabburet du ser først er det samme som det du ser over til venstre. Men her ser du det fra motsatt side. Du ser også stabburet bak i bildet til venstre.

Dette bildet viser mer av gården. Så velstelt og vakkert!
Hva for en praktgård vi ser i det fjerne fikk jeg ikke undersøkt. Men den er kjempeflott!


Neste morgen etter frokost, dro vi videre. Så flott natur over alt. Her er vi i Flatdal, som også  ligger i Seljord.

Her kommer vi til et klyngetun nede i dalen. Jeg har aldri hørt det ordet, men det blir som en liten landsby. Her er det 10 gårdstun og 40 hus samlet rundt Tunvollen - som er veikrysset inne i bygda. Og selvsagt måtte min mann kjøre inn her, for her ville jeg ta en titt.


Og også her var det et spesielt stabbur. Da vi sto og tittet, kom en hyggelig eldre mann bort til oss og fortalte at stabburet var fra 1708. Og han viste oss inskripsjonen på en av stokkene.










Men i landsbyen var det også noen nyere hus som du kan se, men flott at de har tatt vare på dette gamle. Og selv en gammel kirke har de!



Flatdal Kirke er en langkirke fra 1654. Helt utrolig! Men den ble ombygd og restaurert i 1877 og i 1908. Jeg skulle gjerne sett inne i kirken.

Noen har kanskje hørt om Flatdalsteinen? Det er en runestein, som lå på kirkegården rett utenfor kordøren. Den er første gang beskrevet i 1765.
Nå er den på Kulturhistorisk museum.
Runeskriften lyder, oversatt til norsk:
"Ogmund risset disse runer og ber den allmektige Gud at han vil ta imot Gamals sjel, han som denne steinen ligger over."
Jeg skulle gjerne sett denne steinen - det er rørende.

Her slutter jeg nå, men vi reiser videre, så jeg håper du blir med på turen.
Hilsen Tove.
                                                                                                


↧
Search

Article 0

September 11, 2020, 12:59 am
$
0
0
Blir du lei av bilder fra bilturer i Norge?
Jeg håper ikke det, for turen fortsetter i vakre, fargerike områder.
Og jeg blir ikke lei av å se på naturen og og gamle, fine bygninger når vi kjører.
              Fargene er viktige - og det er så mange nyanser.                 Uten farger intet liv! 


Jeg avsluttet det forrige innlegget med Flatdal Kirke, og nå starter jeg med Åmotsdal Kirke.
Det er en korskirke fra 1792. Som du sikkert har forstått hvis du har fulgt med på bloggen min, synes jeg kirker er veldig interessante historisk, og som regel er de også vakre, slik denne er.














Ikke langt herfra har gamle sykler blitt pynt langs veien opp til en gård. Så kommer et skilt.












Nå er vi i Rauland - og for en natur! Vannet er klart og stille, og fjellene speiler seg i vannet. Det er vanskelig å se hvor fjellet slutter og vannspeilet begynner.


Her et nærbilde av hvordan fjellet speiler seg i vannet. Det er som sagt, nesten umulig å se hvor fjellet slutter. Så klart vann er det ikke ofte vi ser.











Blomstene har også så klare og rene farger her. Vi måtte stoppe for at jeg skulle ta bilder.












Nå er vi kommet til Edland. Og hvis du ser på fjellet som går ned i vannet nå, så ser du ikke noe speilbilde. Det er blitt litt krusning på vannet. 


Så dukker det opp mange gamle hus. Dette er Alvstoga. Er det et museum mon tro?



Vi stopper bilen, her må vi ta en titt. Jeg vet ikke nøyaktig hva det heter her, men jeg ser et skilt som viser turer og stier. Men navnet på dette stedet har jeg kanskje oversett. Men vi er i Vinje.












Her på dette utrolig vakre stedet er det også mat å få, så vi bestiller rømmegrøt, som smaker herlig.


Her er det virkelig vakkert. Hvor mange ganger har jeg brukt dette ordet på turen mon tro?


Det er flere hus her, og nå ser vi Bakeriet. Her går vi inn.












Og gjett om det dufter deilig her! En deig ligger til heving, og ny bakst er nettopp tatt ut av ovnen. Fint å kjøpe litt og ha med i bilen.

Men da avslutter jeg her, og lar resten av turen bli det siste innlegget. Det kommer litt raskere enn dette. Vi har vært på fjellet, og der er det ikke internett, derfor har det i sommer gått litt vel lang tid mellom innleggene. Håper jeg blir tilgitt.

Du blir kanskje med på resten av turen? Hilsen Tove.
↧

Article 0

September 16, 2020, 1:00 am
$
0
0
Siste del av bilturen starter på Hotel Dalen
For en farge det er på hotellet! Har det alltid hatt den fargen?


Jeg har hørt så mye om dette hotellet, og som skrevet tidligere har vi hatt lyst til å ta båten opp Telemarkskanalen og ende her. Men det gikk ikke denne gangen - det var fullt.
Hotellet ligger ved nordenden av Bandak.


En morsom gammel bil i hotellets farge sto parkert utenfor.


Hotellet er enda større enn det du ser på det første bildet - enda større enn her.


Dette gamle skiltet sto festet ved døren inn til hotellet.
Jeg ble nysgjerrig, og måtte finne ut mer om hotellet på internett. 

Hotellet ble oppført i 1894, og åpnet 17. juni. Arkitekten var 
Haldor Larsen Børve, og han var inspirert av både stavkirker og vikingtiden.
Hotellet ble kjent over hele Europa, og her tok både rike aristokrater og kongelige inn. Det holdt seg ganske bra gjennom 1. verdenskrig, men begynte å forfalle litt etter litt. 
Tyskerne beslagla hotellet under 2. verdenskrig fra 1943, og mye av det flotte interiøret forsvant.

Predikant Åge Samuelsen kjøpte hotellet, men dessverre lyktes han ikke med å sette i stand bygningen. Men han lyktes med å skape interesse etter sin død.
Tokke Kommune hadde 99% av aksjene, og startet etterhvert en opprustning til 20 millioner.
I 1992 åpnet hotellet igjen, total renovert. Det var så vellykket at de fikk pris som et unikt kulturminne. Men det har ikke hatt denne fargen hele tiden. På et gammelt bilde ser det ut som om hotellet var malt i en slags rosa/beige farge. Jeg skulle gjerne visst hvem som fant denne gulfargen. Hotellet eies i dag av Thor Morten Halvorsen fra Bærum. 










Det var bare hotellets gjester som fikk komme inn nå under corona, men jeg fikk lov å ta et bilde i døråpningen. Så nydelig - og for et tak!











Her er bilder fra parken bak hotellet, som går helt ned til vannet. Her er det en lang brygge, og på tuppen ligger et badehus. Utrolig flott!



På de to bildene over, fra parken på baksiden, ser du mer av størrelsen på hotellet.


Før vi forlot Dalen, gikk vi bort på torvet som lå like ved, og tok oss en is.
Som du ser, er det også her et vakkert hus, og vakker natur er det på alle kanter.


Så var det bare å sette kursen hjemover, og da gikk veien opp i høyden.
Det var heldigvis mulig å parkere der oppe, slik at jeg fikk tatt noen bilder. 
Du ser Bandak og noen hus nede i bygda.










Og her mer av bebyggelsen og mer av Bandak, med fjell i bakgrunnen.




Da takker jeg for at du fulgte oss på turen.
Hilsen fra Tove.


↧
↧

Article 0

September 17, 2020, 2:38 am
$
0
0
Hvorfor bør du ikke ha hvite vegger?

Jeg skal undervise hele neste uke på Høyskolen Westerdals, og dette er en god innledning å vise elevene.

Helt hvite vegger er ikke bra i noen rom, og slett ikke på kontoret!
Da blir det heller ikke et riktig valg i et klasserom.


Her skulle jeg selvsagt vist et bilde av et rom med helt hvite vegger, men faktum er at det har jeg ikke!
Det er ikke bare slik at farger har innvirkning på humøret, men farger har også innvirkning på en persons effektivitet. 

Svenske Karl Ryberg, som både er arkitekt og psykolog, og som har spesialisert seg på den sterke innvirkningen farger har på mennesker og alt levende, sier at:
"Farger er som vitaminer for hjernen!"
Han har i 30 år drevet Monocrom-institutet i Stockholm, og har undervist om farger i mange land, også i Norge. Jeg har både hatt seminar sammen med han, og vært på seminarer med han. Jeg har også besøkt Monocrom-institutet og fått bestråling med det monokromatiske lyset. For noen farger. Helt fantastisk! 

På The University of Texas gjorde de en interessant studie i 2015. De hadde tre ulike grupper personer som fikk jobbe i kontorer med ulike farger: Rødt - aqua (lys turkis) - hvitt.
Alle gjorde det dårligst i det hvite kontoret. Produktiviteten gikk ned.                                            I det røde kontoret gjorde de fleste mest feil, mens aqua var et godt valg.

Fargen Kolerisk fra Nordsjö















Når du ser disse to fargene sammen, forstår du sikkert at røde vegger kan føles kaotisk, og at det blir vanskelig å konsentrere seg.
Aqua fargen du ser på første bilde, som bakgrunn for den hvite blomsten, er den samme som fargen på bildet til høyre.
Det er fargen jeg valgte for mange år siden på mitt hjemmekontor. S 2020-B30G.

Og som du forstår, er jeg helt enig i resultatet av undersøkelsen. Og det er litt artig å se at en tilsvarende studie, som ble omtalt i The New York Times i 2008, viste samme resultat.
Jeg mener også at jeg har lest om enda en studie gjort i England ganske nylig, som viste at aqua er den beste fargen i et kontor. Den er sikkert også veldig behagelig i klasserom.

Bilde fra Nordsjö
Bilde fra Nordsjö














På begge bildene over ser du en lysere variant. En behagelig fargenyanse som er lett å kombinere med andre farger, hvis det er ønskelig med noen fargeklatter i rommet.
Jeg har dessverre ikke NCS-koden på den.     

La meg gå tilbake til Karl Ryberg, og slutte med et sitat av han i et intervju:

"Når intelligente mennesker plasseres på fargeløse, minimalistiske skoler og arbeidsplasser i Norden, faller hjernen sammen. Det samme kan skje hjemme. Særlig trenger vi farger om vinteren. Å si at det er moderne med kun sort og hvitt, er som å si at det er moderne med depresjon. Forskning viser at det er forskjeller hos mennesker som jobber ved et vindu og mennesker som jobber i en kjeller."

Karl Ryberg og jeg er helt enige i at "farger kan inspirere til fysisk eller mental innsats, til hissig argumentasjon eller stille ettertenksomhet, til munterhet eller kjedsomhet, til årvåkenhet eller hvile og søvn.
Farger kan tiltrekke oss og ønske velkommen, eller skremme oss bort."

Det er viktig at vi kan trives både hjemme, på jobben og på skolen, og det kan riktig fargebruk virkelig bidra med! 
Jeg gleder meg til å undervise elevene på Westerdals om dette til uken. 
Hilsen Tove.
↧

Article 0

September 27, 2020, 3:17 am
$
0
0

                                  


Kan noe være vakrere enn høstfargene!?

I det forrige innlegget skrev jeg om hvitt - hvor uheldig det er med helt hvite rom. Det er også uheldig med bare grått, hvitt og sort. Og her i Norden blir det meste av fargene snart borte i  naturen, og før det skjer er det viktig å nyte de fantastiske høstfargene.  

Og deretter må vi hente fargene inn i hjemmene våre, kontoret vårt og i klærne våre.


De fargene vi først tenker på når vi sier høstfarger, er rødt, oransje og gult. Men på bildet over ser du at bladene både kan vise frem fiolett og indigo.


Her er det den oransje som utmerker seg. Utrolig vakkert mot den blå himmelen! Og det er den viktigste fargen for oss nå, før vi går inn i den fargeløse tiden. For oransje er livsgledens farge!


Jeg ble litt sørgmodig av å se dette falleferdige huset ved veien. Ingen hadde tatt vare på det.  Men det lille oransje treet har dukket opp på siden for liksom å trøste.  Tenk hvor trist dette bildet hadde vært uten dette oransje innslaget.


Her, på dette bildet kommer også gult til syne, men rødt ser vi ikke så godt. Og selvsagt er den grønne fargen der fremdeles, ikke all klorofyll har rukket å trekke seg tilbake enda.


Noen av trærne får raskt farger, mens andre lar grønnfargen være litt lenger, og lar gren etter gren fargelegges. Det ser du gode eksempler på her.


Utenfor kjøpesenteret var det faktisk ganske uventet mange av disse gule blomstene. Vet du hva de heter? Jeg vet ikke.


Så er det en lang hekk med disse fantastiske rødfargene. Utrolig vakkert! Og med gråværet som har vært nå om dagen, får den røde fargen oss til å våkne.


Jeg avslutter med nok et bilde av de vakre bladene jeg viser på første det bildet.
De fleste av disse bildene tok jeg på veien fra Åsgårdstrand til Oslo for en uke siden. Og langs veien mot Holmestrand, som går langs sjøen, så jeg disse fargene skinne mot meg. Jeg fant en mulighet for parkering, og gikk langs veien og tok bildene.
 
Jeg håper at elevene jeg har undervist denne uken på Høyskolen Westerdals har blitt mer interessert i farger, og hvor sterkt de påvirker oss. At de våger å bruke dem.
De går på linjen for Retail Design, og hva kan være viktigere da enn farger? 
Vi ser jo farger før form! Og sannelig laget de flotte avslutningsoppgaver!
Jeg ønsker elevene lykke til videre!
Hilsen Tove.

PS. Det er kommet en ny mal for bloggen min, den fungerer dårlig. Men jeg kommer ikke tilbake til den gamle. Jeg får ikke lagt inn etiketter, noe som er veldig dumt. 




















↧

Article 0

October 9, 2020, 7:09 am
$
0
0

 


Jeg har stor glede av å vise boken SØSTERKLOKKENE av Lars Mytting her på bloggen.
Det er en fantastisk bok som dere bare må lese! 
Den er solgt til Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, England og Spania.
3. oktober ble den også lansert i USA.


Handlingen finner sted i et bygdesamfunn i Midt-Gudbrandsdal fra tidlig på 1600-tallet og videre.
Og Søsterklokkene sies å ha vært klokkene her i Ringebu Stavkirke.


Nå ble også oppfølgeren lansert på Ringebu Bibliotek forrige helg.
Jeg har ikke fått lest den enda, men også HEKNEVEVEN får kjempeflott kritikk.
Handlingen ser tilbake på det som skjedde på tidlig 1600-tallet, men fortsetter frem til sent på 1800-tallet. Jeg gleder meg til å lese den, og bok nummer tre, som også visstnok skal skrives.

For meg er det ekstra gøy at det er Lars Mytting som har gjort slik suksess. 
For Lars var redaksjonssjef da jeg var presseansvarlig for forlaget Damm (nå Cappelen Damm).
Og det var han som bestemte at min bok, Fargene forteller - Om fargenes betydning -
symbolsk, psykologisk og estetisk skulle utgis på forlaget. Noe jeg er han evig takknemlig for.
Den er, som tidligere skrevet, kommet i 2. utgave, og til sammen i seks opplag.

Jeg elsker Gudbrandsdalen, og vi har en liten hytte i Ringebu der jeg elsker å være.
Lars kommer jo herfra, og han har nå også lest inn Søsterklokkene på Gudbrandsdals dialekt.
Det er jo kjempegøy!
Jeg ønsker Lars Mytting lykke til med bøkene, også dem han har skrevet tidligere.
Hilsen Tove.


↧
Viewing all 625 articles
Browse latest View live
Search